Hvorfor FIRECRACKERS People på TẾT-tid?
Treff: 2193
SUNG NGUYEN MANH1
Dette skyldes at blomstringen av kjeks gir en følelse av glede, lykke og livliggjøring for vietnamesisk. Av den grunn fyrer folk også kjeks ved anledninger som underholdning, bryllup og sorg.
Imidlertid kan man være sikker på at denne skikken også har en overtroisk natur:
En gammel historie, spilt inn i arbeidet med tittelen “Kinh sở tuế thời ký” (Kalender over Kinh Sở-landet), lyder som følger: De onde ånder og spøkelser på fjellet liker å ta besittelse av kroppene til levende personer. De skaper flere farlige sykdommer, ofte medfører dødsfall, men de er ganske redde for spenningen. Derfor trenger man bare fyre av mange kjeks for å dirigere dem. Denne gamle historien ble fortalt til oss av en gammel Konfucianske lærde, men vi føler at vi burde gi den en nærmere undersøkelse, ettersom det fremdeles er tema for mange debatter2.
SÅ THẢO Devil
Legenden forteller at det tidligere var en djevel som ble kalt Søn Thảo som pleide å forstyrre menn den første dagen av året. Da djevler frykter eksplosjoner, fikk folk klare bambusrør med knuter i begge ender og helte vann i dem gjennom gjennomborede hull og stoppet sistnevnte. Når det nye året begynner, tenner de bål foran husene sine og kaster rørene i den. Vannet koker og rørene eksploderer Søn Thảo flykter. Senere, med oppfinnelsen av krutt, rulles fyrverkeren med mange lag bambusstreng og får en skytehette som forårsaker en stor eksplosjon når den brennes. Djevelen flykter enda lenger.
TẾT fyrverker
Fra den tid har folk tatt i bruk skikken med å tenne fyringsmenn på nyttårsaften, i overgangstimen. I dag er den hellige betydningen nesten tapt, bare den som sender bort det gamle og hilser det nye året, gjenstår. Skikken med å sette i gang fyrverker er vanlig.
Fyrverker er Tết og Tết er fyrverker. Mot begynnelsen av århundret så vi fremdeles formen til en smykkesikring, produsert av Qu Anng En butikk, bærer, de fire ordene “Liên thăng báo hỉ” (satt av for å kunngjøre en varenyhet) (Fig.1). Vi ser ikke lenger hvilken type fyrverkeri som er laget kl Thị Cầu-landsbyen.
Denne typen fyrverkeri har sikringen satt inn i midten av kroppen og kalles også lys. Denne landsbyen har skikken å arrangere en konkurranse for å sette i gang fyrverkerier. En enorm fyrverkeri er hengt på en flaggstang, landsbyboerne bruker stearinlysfyrgakkerne, de lager seg med to slags ildfangende papir, for å kaste opp og prøver å sette i gang den enorme fyrverkeren. Den som lykkes med å sette den enorme fyrverkeren er vinneren.
Men det var år hvor det ikke var så lett å vinne prisen, og festivalarrangøren måtte sette den ut med en josstick.
De Mennesker at Hoà Bình-provinsen i det nordlige midtlandet - har skikken å skyte av “Tu"Dvs. en slags kanon i overgangstiden, en skikk som heter skyting" chàng tịch "i stedet for å sette fyrverkerier ...
Foruten Sånn, er det også en rekke andre steder som kan produsere egne fyrverkerier som f.eks Bình Đà (Hà Tây), Ỵng Kỵ (Bc Ninh). Avfyring av kjeks er ganske påfallende med alle slags fyrverkerier som bærer ganske morsomme navn. Bortsett fra de typene som har navn som store, små, korte, lange, vertikale, horisontale, er det også de som heter ".ùng"(boom) smørebrødre, “Tep"(tiny) smørebrødre, “vit"(dukke) smørebrødre, “Cây"(kolonne) smørebrødre, “ting det"(rakett) smørebrødre, “COI"(mørtel) smørebrødre, “Trúc”Gule bambus) fyrverkerier ...
Spesielt i Nghệ An, Hà Tĩnh-regionen i tillegg til å skyte kjeks, skyter de også "LOI"(Bombard) smørebrødre som gjør en så stor bom at husdyr - å være for redde - ville forlate huset og komme tilbake bare etter TET. Derfor setningen “løp som en hund redd av bombardøren”.
«LÓI»-BILLYRRE (Døving av fyrverkeri)
I gamle dager var folk i Nghệ Tĩnh landsbygda pleide å produsere seg en type fyrverker kalt "LOI"(øredøvende) dvs. en type som er større enn “Bung"(booming) fyrverker. Mennesker i denne regionen brukte ricinusoljeanlegg blandet med fyrverkerpulver, deretter laget de en sikring og stappet hele saken inne i et bambusrør som var omtrent 15 cm langt. Dette bambusrøret har en node på omtrent 2 eller 3 cm i diameter. På denne måten har bygdefolket opprettet "LOI"(øredøvende) fyrverkeri som gir en øredøvende bom, den gang, i regionen Ọc Thọ, Linh Cảm, det var skikken å belønne mennesker som turte å infiltrere dypt inn i baksiden eller bakgården til rike folks hus med mange ondskapsfulle hunder for å tenne på denne typen "LOI”Fyrverkeri på nyttårsaften. Hvis den øredøvende bommen får husholdningen til å hoppe opp, vil dette faktum utgjøre et godt tegn til den rike familien. Den som tenner fyrverkeren skal gjøre seg kjent med huseieren for å motta en belønning. Tvert imot, hvis fyrverkerne tilfeldigvis er stumme som ikke klarer å eksplodere, er det eneste problemet som gjenstår å krympe seg av frykt for å få en svimlende pisking.
I dag, i Vietnam, er skikken med å sette av fyrverker opphevet (siden Hợi-året for grisen 1995). Hver familie har måttet undertegne en erklæring som garanterer at den ikke vil utløse fyrverkeri i sitt land. Mennesker som er skyldige i å utløse fyrverkeri hvem de enn er, må straffes hardt. En publikasjon i HaNoi er suspendert for å ha manglet entusiasme for å støtte statens ordre som forbyr utløsing av smekkere. Folk forteller at i tidligere Saigon hadde det blitt utstedt en ordre som forbyr utløsing av smekkere siden året Canh Tý (Årets mus 1960). På den tiden ble de som ikke overholdt denne ordren ikke bare bøtelagt, men ble også arrestert og innesperret på Saigon Alm-huset4.
Følgende parallelle setninger for TET, reservert for blinde, fremhever fremdeles de to grunnleggende faktorene; lyden av fyrverkeri og Den pol:
“Om kvelden på den trettiende dagen i de tolvte månemånedene, mens du promenerer, sparker foten uventet Den pol og en vet: Ah! det er TET!
Om morgenen den første dagen av TET man hører lyden fra fyrverkerne og innser: Åh! Våren har kommet!"
Den "pháo trúc"(gul bambus) firecrackers er typen laget av gult bambusrør, fylt med svovel og slakt kull, og sperret ved begge ekstremiteter, deretter blåst ved hjelp av en sikring for å skape en stor bom. Denne typen kalles også “b trúc trúc"(eksploderende bambus) dvs "pháo trúc"(siden 7-tallet har kineserne funnet opp krutt og brukt det til å lage kjeks).
Sammen med de ovennevnte fyrverkerne skaper store bommer enten en bom eller en salve av bommer (pháo tràng) det er også “pháo hoa cà","pháo hoa cải"(fyrverkeri som gir fargede lys når de fyres). Denne typen fyrverkerier ligner fyrverkeriet. For å lage dem bruker landsbyboerne kvinnelige bambusrør, fylte dem tett med krutt blandet med støpejernstøv og sot.
På Nyttår'S eve, himmelen er så svart som blekk. Ved fyring produserer disse typer fyrverker fargede lys som glitrer som syrin og kålblomster. De røde og de blå fargene produsert av disse fyrverkeriene skyldes støpejernstøvet og sotet de inneholder.
MERKNADER:
1 Førsteamanuensis HUNG NGUYEN MANH, lege i historiefylosofi.
2 I følge G. PISIER - “Indochine”Nr. 75-76 datert 12. februar 1942 - side 17,18 og 19.
3 I følge TRẦN XUÂN TUY, “Det er brennkastere”- Vinh College Issue of Giáp Thìn Spring, Saigon 1964 s.46.
4 TRẦN XUÂN TUY - Tết Firecrackers Vinh College Intramural magazine of Association of Former Students at Vinh College - Vårutgave av Giáp Thìn Year 1964, s.46.
BAN TU THU
01 / 2020
MERKNADER:
◊ Kilde: Vietnamese Lunar New Year - Major Festival - Og så. Professor HUNG NGUYEN MANH, doktor i filosofi i historie.
◊ Fet tekst og sepia-bilder er satt av Ban Tu Thu - thanhdiavietnamhoc.com
SE OGSÅ:
◊ Fra skisser på begynnelsen av 20-tallet til tradisjonelle ritualer og festivaler.
◊ Betegnelse av begrepet “Tết”
◊ Lunar nyttårsfestival
◊ Bekymringer fra PROVIDENT PEOPLE - Bekymringer for KJØKKEN og KAKER
◊ Bekymringer fra TILBUDSFOLK - Bekymringer for markedsføring - Avsnitt 1
◊ Bekymringer fra TILBUDSFOLK - Bekymringer for markedsføring - Avsnitt 2
◊ Bekymringer fra TILBUDSPERSONER - Bekymringer for betaling av avd
◊ I SØDRE DEL AV LANDET: EN VEST AV PARALLELKONSERN
◊ Skuffen med fem frukter
◊ Ankomsten av nyttår
◊ VÅRRULLER - Avsnitt 1
◊ Kulturen til kjøkkenets guder - del 1
◊ Kulturen til kjøkkenets guder - del 2
◊ Kulturen til kjøkkenets guder - del 3
◊ Venter på det nye året - del 1
◊ Betaler den siste utmerkelsen til CÔ KÍ ”(kontoristens kone) den andre dagen av TẾT
◊ Før du begynner å jobbe - Avsnitt 1
◊ Vietnam Månens nyttår - vi-VersiGoo
◊ etc.