Vietnam, sivilisasjon og kultur – HÅNDVERKENE
Treff: 191
Av PIERRE HUARD1
(Æresmedlem av École Française d'Extrême-Orient)
og MAURICE DURAND2
(Medlem av École Française d'Extrême-Orient3)
Revidert 3. utgave 1998, Imprimerie Nationale Paris,
Bbortsett fra de som vier seg til næring og klesteknikker (se kapittel XIV, XV, XVI), kan håndverkerne fordele seg på følgende måte:
1° Håndverkere som arbeider med metaller (tinnmenn, bronsestiftere, juvelerer, niellister, myntstøpere, våpenprodusenter);
2° Keramiske håndverkere (keramikere, keramikkmakere, porselensprodusenter, flisemakere, mursteinsmakere);
3° Håndverkere som arbeider på tre (snekkere, møbelsnekkere, snekkere, trykkere, papirmakere, marinesnekkere, skulptører);
4° Håndverkere som utfører tekstilarbeid (bomullsvevere, jute-, rami- eller silkevevere, kurvmakere, seilmakere, taumakere, parasollmakere, mattemakere, posemakere, persienner, hattemakere, kappemakere og hengekøyemakere);
5° Håndverkere som jobber med skinn (garvere og skomakere);
6° Lakkvarehåndverkere;
7° Skulptører av tre og stein;
8° Håndverkere som arbeider med skjell, horn og elfenben;
9° Håndverkere som produserer gjenstander for tilbedelse.
A en stor del av disse håndverkerne var friarbeidere. Men Huế domstol skilte ikke kunstneren fra håndverkeren og hadde ekte statlige verksteder bestående av broderere, inlayers, niellister, lakkerere, billedhuggere, elfenbensarbeidere og juvelerere.
Vietnamesiske verktøy er enkle, lette, enkle å lage, perfekt tilpasset problemer som en smart håndverker må løse ved å være tålmodig og ikke prøve å spare tid.
Smannskaper og bolter erstattes ofte av trehjørner. Verktøy av en veldig aktuell bruk er: spaker, bukker, vedkløyvekiler, brudepresse, [Side 188] tannhjul, akseltre og bevegelseshjul, hydraulisk kraft (vannmøller, risskallpundre), pedalmotorer, såharver, små hjul og stempler (som opprinnelsen så ut til å gå tilbake til en sør-orientalsk syntetisk kultur som sino-vietnamesisk kultur ville ha spesialisert seg innenfor).
Mercier har godt lagt vekt på disse verktøyenes egenskaper. Men vi er langt fra å ha, på dette emnet, tilsvarende Rudolf Hummers Kina på jobb.
CFlåtere er samtidig håndverkere. Som romaner og middelaldereuropeere fører regnskapet uten å bruke penn- og blekkberegninger. Slike beregninger ble erstattet av den kinesiske kuleramme. Man tilskriver Luong The Vinh (lege i 1463) et regneverk med tittelen "Toán pháp đại thành" (Fullstendig beregningsmetode) det kunne ha vært endringen av en bok av Vũ Hũu, en av hans samtidige, behandler med bruk av kuleramme. Kinesiske handelsmenn bruker fortsatt kulerammen, men deres vietnamesiske kolleger ser ut til å ha forlatt den. Despierres har gjort en nylig studie av det.
Shop-tegn indikerer noen ganger eiernes navn. De gjengir ofte bare et handelsnavn, bestående av to, noen ganger av tre kinesiske tegn (eller deres latinske transkripsjoner) anses som gunstig.
Than karakter xương (kinesisk transkripsjon tch'ang) som betyr "prakt"Og"velstand"gir Vĩnh Phát Xương "evig blomstrende velstand" eller Mỹ Xương «sjarmerende prakt». Andre handelsnavn kanskje Vạn Bảo (ti tusen juveler), Đại Hưng (stor vekst), Quý Ký (edelt merke) og Yên Thành (perfekt fred).
A hyppig praksis blant håndverkere var đõt vía đốt van.
Clients kan ha på en gang vía lành or vía tốt (god sjel, gunstig hjerte), på et annet tidspunkt via xấu or vía dữ (dårlige, onde sjeler). Hvis den første klientens hjerte er dårlig or dữ han kommer seg ut av butikken uten å kjøpe noe, etter en lang forhandlinger, og derfor kan følgende kunder godt etterligne ham.
II et slikt tilfelle må butikkeieren avverge katastrofen ved å kutte og brenne syv små stråbiter av sin egen hatt hvis kunden er en mann, og ni biter hvis kunden tilfeldigvis er en kvinne. Han uttaler samtidig følgende besvergelse:
Đốt vía, đốt van, đốt thằng rắn gan, đốt con rắn ruột, lành vía thì ở, dữ vía thì đi.
"Jeg brenner sjelene, jeg brenner den hardlevde mannen, kvinnen med et grusomt hjerte, og ønsker at gode sjeler skal forbli og dårlige skal gå bort».
Apåvirket av den samme overtroen, hver gang når de starter en operasjon, dreper piratene den første forbipasserende de møter.
Bibliografie
+ J. Silvestre. Notater som skal brukes i forskning og klassifisering av penger og medaljer fra Annam og franske Cochin-Kina (Saigon, Imprimerie nationale, 1883).
+ GB Glover. Platene med kinesiske, annamesiske, japanske, koreanske mynter, av myntene brukt som amuletter av den kinesiske regjeringen og private sedler (Noronha og Co Hongkong, 1895).
+ Lemire. Gamle og moderne kunst og kulter i Indokina (Paris, Challamel). Konferanse holdt 29. desember på Sociéte francaise des Ingénieurs coloniaux.
+ Désiré Lacroix. Annamesisk numismatikk, 1900.
+ Pouchat. Joss-sticks-industrien i Tonquin, i Revue Indochinoise, 1910–1911.
+ Cordier. Om annamesisk kunst, i Revue Indochinoise, 1912.
+ Marcel Bernanose. Kunstarbeidere i Tonquin (Decoration of metal, Jewellers), i Revue Indochinoise, Ns 20, juli–desember 1913, s. 279–290.
+ A. Barbotin. Fyrverkeriindustrien i Tonquin, i Bulletin Economique de l'Indochine, september–oktober 1913.
+ R. Orband. Kunstbronse fra Minh Mạng, i BAVH, 1914.
+ L. Cadière. Kunst i Huế, i BAVH, 1919.
+ M. Bernanose. Dekorativ kunst i Tonquin, Paris, 1922.
+ C. Gravelle. Annamesisk kunst, i BAVH, 1925.
+ Albert Durier. Annamesisk dekorasjon, Paris 1926.
+ Beaucarnot (Claude). Keramiske teknologiske elementer for bruk av keramiske deler av kunstskoler i Indokina, Hanoi, 1930.
+ L Gilbert. Industri i Annam, i BAVH, 1931.
+ Lemasson. Informasjon om fiskeoppdrettsmetoder i tonquinesedeltaet, 1993, s. 707.
+ H. Gourdon. Art of Annam, Paris, 1933.
+ Thân Trọng Khôi. Løftehjul fra Quảng Nam og padle-norias fra Thừa Thiên, 1935, s. 349.
+ Guilleminet. Norias fra Quảng Ngãi, i BAVH, 1926.
+ Guilleminet. Soyabasepreparater i Annameses næring, i Bulletin économique de l'Indochine, 1935.
+ L. Feunteun. Kunstig klekking av andeegg i Cochinchina, i Bulletin Economique de l'Indochine, 1935, s. 231.
[214]
+ Rudolf P. Hummel. Kina på jobb, 1937.
+ Mercier, Annamesiske håndverkers verktøy, i BEFEO, 1937.
+ RPY Laubie. Populære bilder i Tonquin, i BAVH, 1931.
+ P. Gourou. Landsbyindustri i Tonquinese-deltaet, International Congress of Geography, 1938.
+ P. Gourou. Kinesisk anistre i Tonquin (kommuniké om landbrukstjenester i Tonquin), 1938, s. 966.
+ Ch. Crevost. Samtaler om arbeiderklasser i Tonquin, 1939.
+ G. de Coral Remusat. Annamesisk kunst, muslimsk kunst, i Extreme-Orient, Paris, 1939.
+ Nguyễn Văn Tố. Menneskelig ansikt i annamesisk kunst, i CEFEO, N°18, 1st trimester 1939.
+ Henri Bouchon. Urfolks arbeiderklasser og komplementært håndverk, i Indokine, 26. sept. 1940.
+ X... — Charles Crevost. En animatør av tonquinesisk arbeiderklasse, i Indokine, 15. juni 1944.
+ Công nghệ thiệt hành (praktiske industrier), i Revue de Vulgarisation, Saigon, 1940.
+ Passignat. Mesterne-acquererne av Hanoi, i Indokine 6. februar 1941.
+ Passignat. lakk, i Indokine, 25. desember 1941.
+ Passignat. Elfenbein, i Indokine, 15. januar 1942.
+ Rolig (R.) En Annamesisk tradisjonell teknikk: Tresnitt, i Indokine, 1. oktober 1942.
+ Nguyễn Xuân Nghi alias Từ Lâm, Lược khảo mỹ thuật Việt Nam (Outline of Vietnamese Art), Hanoi, Thuỵ-ký trykkeri, 1942.
+ L. Bezacier. Essay om Annamesisk kunst, Hanoi, 1944.
+ Paul Boudet. Annamesisk papir, i Indokine, 27. januar og 17. februar 1944.
+ Mạnh Quỳnh. Opprinnelse og betydning for populære tresnitt av Tet, i Indokine, 10. februar 1945.
+ Crevost et Petelot. Katalog over produkter fra Indokina, del VI. Tanniner og tinktorials (1941). [Vietnamesiske navn på produkter er gitt].
+ aug. Chevalier. Første inventar av skog og andre skogprodukter fra Tonquin, Hanoi, Ideo, 1919. (Vietnamesiske navn er oppgitt).
+ Lecomte. Indokinas skoger, Agence Economique de l'Indochine, Paris, 1926.
+ R. Bulteau. Merknader om produksjon av keramikk i Bình Định-provinsen, i BAVH, 1927, s. 149 og 184 (inneholder en god liste over forskjellige keramikk av Stille og deres figurasjoner så vel som deres lokale navn).
+ Despierres. kinesisk kuleramme, i Sud-Est, 1951.
MERKNADER :
◊ Kilde: Connaisance du Vietnam, PIERRE HUARD & MAURICE DURAND, Revidert 3. utgave 1998, Imprimerie Nationale Paris, École Française D'Extrême-Orient, Hanoi - Oversatt av VU THIEN KIM - NGUYEN PHAN ST Minh Nhats arkiver.
◊ Overskriftstittel, fremhevet sepiabilde og alle sitater er satt av Forbud Tir Tors - thanhdiavietnamhoc.com
SE MER :
◊ Connaisance du Viet Nam – Originalversjon – fr.VersiGoo
◊ Connaisance du Viet Nam – vietnamesisk versjon – vi.VersiGoo
◊ Connaisance du Viet Nam – All VersiGoo (japansk, russisk, rumensk, spansk, koreansk, …
FORBUD TU THƯ
5 / 2022