CHỮ NÔM eller den tidligere vietnamesiske skriften og dens tidligere bidrag til vietnamesisk litteratur - del 3

Treff: 1010

Nguyễn Khắc Kham

... fortsett for avsnitt 2:

II. Kinesiske tegn som brukes i kombinasjon for representasjon i Chữ nôm

    Hver gang en eneste kinesisk karakter ikke kunne representere en ChU Ingen m med sin kinesisk-vietnamesiske lesning eller lydmessige likheter med sin kinesisk-vietnamesiske lesning, ble det brukt to kinesiske tegn, den ene som betydelig, den andre som fonetisk.

   Valget av det kinesiske tegnet som skulle brukes som fonetisk, var basert på de tolv reglene gitt av HO NgOc cenn om lydlikheter. Når det gjelder betydningen, pleide det å være representert enten av en kinesisk karakter eller en kinesisk radikal.

Eks .: + Nôm karakter 𠀧 (ba, tre) består av det fonetiske 巴 (lese ba) og den betydningsfulle betydningen tre.
+ Nôm karakter 𢬣 (tay, hånd) består av betydningen hånd~~POS=TRUNC (hånd) og det fonetiske oo (lese Tây). 
+ Nôm karakter 啉 (trikk, hundre) består av betydningen 百 (hundre) og det fonetiske 林 (lese Lâm). 
+ Nôm karakter 𪡔 (ra, å gå ut) består av det fonetiske 出 (lese la) og betydningen (å gå ut).

     Disse eksemplene viser at betydningen ikke har en fast stilling. I prinsippet er den plassert på venstre side. Slik er tilfellet med det andre eksemplet ovenfor. Imidlertid kan betydningen på grunn av estetikk endre sin posisjon.

    Dermed er den plassert på høyre side i det første eksemplet, på toppen i det tredje og i bunnen i det fjerde. I denne siste, alltid av samme grunn, kan den også plasseres på høyre side som følger. I tilfelle det utgjøres av en av 214 radikaler av Kinesisk leksikon, er dens stilling den samme som normalt ville ha en radikal i den berørte kinesiske karakter.

Eks .: + Nôm karakter 吶 noi (å snakke) der det radikale 口 er på venstre side.
+ Nôm karakter 𩾷 quen (ravn, kråke) der det radikale 鳥 er på høyre side. 
+ Nôm karakter 𥵛 Nong (flat, stor vinkekurv) der det radikale 竹 er på toppen. 
+ Ikke-karakter 峼lang (innvoller, hjerte) der det radikale 心er i bunnen.²¹

    Unntaksvis i noen få ChU Ingen m som består av to kinesiske tegn som brukes i kombinasjon, kan begge komponentene deres indikere betydningen. Vi har da en ren ChU Ingen m. Dermed vietnamesisk morfeme giOi or trOi (himmel, himmel) er representert av ChU Ingen m 𡗶, i seg selv en kombinasjon av to kinesiske tegn dag og 上. Det er ikke en gang et fjernt hint om uttale.²²

    Litt Chữ Nôm kan også bestå av en signifikant fra ChU druer eller kinesisk karakter med en kinesisk-vietnamesisk lesning og en fonetisk forbindelse fra ChU Ingen m. Dermed vietnamesisk morfeme lOi (ord, tale, uttalelse) er representert i Ingen m 口 𡗶 av det kompliserte grafeme som består av den kinesiske radikalen 口 brukt som signific og av ChU Ingen m (giOi or trOi) brukt som fonetisk.²³

    Med disse få unntakene, ChU Ingen m av denne andre typen består av signific og en fonetisk, begge er hentet fra kinesiske tegn.²⁴ Imidlertid noen tekster i ChU Ingen m spesielt de fra katolske misjonærer og de som er reprodusert av kopiere avslører en tendens til å beholde bare det fonetiske ved undertrykkelse av betydningen.

    Her er et eksempel sitert av HO NgOc cenn.

   Frasen: Có xưen nei (Det finnes før og nå) var representert i Ingen m 𣎏 固 初 尼 av katolske misjonærer som følger: mens det ville blitt transkribert normalt i Ingen m som følger: 有 固 汖 今 尼 ifølge HO NgOc cenn eller som følger: 固 有 汖 哰 ifølge prof. Nguyén Quang XŸ og prof. Vũ Văn Kính²⁵.

    Denne forenklingen av ChU Ingen m kan generelt redegjøres for nødvendigheten av tekstforfatterne av Ingen m tekster for å spare tid. I følge DUOng kvenfra Hàm, den samme motivasjonen kan ha underlagt noen spesifikt vietnamesiske forkortede former for kinesiske tegn som ble brukt til representasjon i ChU Ingen m.

Eks .: + Vietnamesisk morfem LAM (å gjøre) er representert i Ingen m by 爫, forkortet form for kinesisk karakter er. 
+ Vietnamesisk morfeme var (å være) er representert i Ingen m by 罗, forkortet form for kinesisk karakter 羅.²⁶

    I tillegg til ovennevnte typer ChU Ingen m, nemlig den av ChU Ingen m transkribert av en enkelt kinesisk karakter og den av ChU Ingen m transkribert med en kombinasjon av flere kinesiske tegn, bør det nevnes en spesiell omtale av følgende ChU Ingen m 🠀 𠀪 (khé-khà, [av stemme] å være trekkende og hes) Og 乒 乓 (khénh-khenng, å være vanskelig; å gå sakte som en viktig person, ta på deg luften).²⁷ Disse ChU Ingen m av en unik type ble funnet av prof. Nguyén Quang XŸ og prof. Vũ Văn Kính i et dikt i ChU Ingen m by Cao Bá Quát, en diktstipendiat under keiser TU ÐUc. I følge forfatterne av TU:-Dén KapU Ingen m (Ordbok av ChU ingen m), disse to ChU Ingen m vil trosse enhver analyse av strukturen. Personlig lurer vi på om de ble opprettet av vietnameserne på grunnlag av samme konstruksjonsprinsipp som den moderne kinesiske karakteren ping pàng or ping pong eller om slikt bare er et rent tilfelle av ren tilfeldighet.²⁸

... fortsett i avsnitt 4 ...

SE MER:
◊  CHỮ NÔM eller den tidligere vietnamesiske skriften og dens tidligere bidrag til vietnamesisk litteratur - del 2.
◊  CHỮ NÔM eller den tidligere vietnamesiske skriften og dens tidligere bidrag til vietnamesisk litteratur - del 1.
◊  CHỮ NÔM eller den tidligere vietnamesiske skriften og dens tidligere bidrag til vietnamesisk litteratur - del 4.

MERKNADER: 
²¹  Dương Quảng Hàm, op. sitert, s. 279-279b. - 三 根 谷 徹, 安南 語 [Ti Anng An Nam], 世界 言語 概 說 下 卷, 研究 社, 1955. 三 根 谷 徹, 漢字 ガ ら 口 一 マ 字 へ [Từ chữ Hán chuyển sang chữ latin], 月刊 百科, 7 nr. 70, 1968, s. 15, 16, 25. 
²²  Dảng Quảng Hàm, side 103. Nguyễn Ðình Hoà, op. sitert, side 272. 
²³  Dảng Quảng Hàm, op. sitert. side 103. Mineya Toru, ops. sitert. 
²⁴  I følge prof. Hoàng Xuân Han, Chữ nôm var opprinnelig basert på et fonetisk prinsipp. Bare senere ble det ideografisk ved å slå sammen to elementer: et fonetisk og et betydningsfullt, men før dette siste trinnet hadde det benyttet seg av få særegne tegn som, lagt til det fonetiske, indikerte at den kinesiske karakteren som ble ansatt som fonetisk var annerledes i betydningen fra den vietnamesiske morfemen å bli representert av den på nôm. 
    Her er et utdrag fra hans studie om Girolamo Maioricas kunstverk om saken: "Les Vietnamiens ont cherché à améliorer le système en distinkt la deuxième catégorie de caractères de la première catégorie par l'accolement aux caractères “phonétiques” d'un signe particulier dont le sens nous reste encore mystérieux. Enfin la dernière amélioration consiste à remplacer ce signe par une partie idéographique qui est un caractère chinese ayant le même sens que le mot Vietnamien qu'on veut transcrire ou ayant un sens générique se rapportant à ce mot Vietnam. Voici quelques eksempler illustrant cette méthode. Le sud se dit nam 𠄼 jw.org nb Vietnamien, mot provenant du caractère Chinois qui se prononce nan jw.org nb Chinois actuel. Les Vietnamiens utnytter ce caractère pour transcrire le son et le mot nam. Eller il existe en Vietnamien des sons voisins de ce dernier, pareksempler nam qui a deux sens: cinq et année. Les Vietnamiens ont trancrit ce son par le même caractère Chinois qui veut dire Sør, parfois en lui accolant un signe particulier. C'est la méthode purement phonétique. Hell fasilitatoren la forelesning og komposisjon du texte, souvent ils adjoignent au caractère précédent, soit le caractère Chinois qui veut dire cinq hell le sens cinq, soit le caractère Chinois qui veut dire année hell le sens année.” Når det gjelder det særegne tegnet over, prof. Hoàng Xuân Han har lagt til følgende fotnotat “J'ai décelé sept de ces signes, dont deux semblent se retrouver dans les caractère de Si-Hia betaler qui existait au Nord-ouest de la Chine de l'époque des T'ang jus-qu'à la fin des Song, ce qui me fait penser que les écritures locales des pays limitrophes de la Chine du temps des T'ang pourraient avoir une origine kommune d'ordre administratif". 
    Hoàng Xuân Han, "Giroloam Maiorica, ses oeuvres og langue vietnamesiske konservater à la Bibliothèque Nationale de Paris". Archivum Historicum Societatis Iesu Extractum e vol. XXII, 1953. Institutum Historicum SI Roma, Borgo Santo Spirito, 5 side 206. 
²⁵  Hồ Ngọc Cẩn, op. sitert side 166. Nguyễn Quang Xỹ, Vũ Văn Kính, op. sitert, s. 165, 508, 859. 
²⁶  I følge prof. Kono Rokuro, den vietnamesiske forkortede formen 爫 ligner den forkortede formen for tegnet for det koreanske verbet er {ha "å gjøre”} I det såkalte tho i det gamle Korea. Chữ Nôm-tegnet, la han til, er en forkortet form av tegnet som ble brukt til ordet 羅 {var "å være“}. Dette minner oss også om den lignende forkortelsen på koreansk tho (). Kono Rokuro, op. sitert side 101. Se også Mineya Toru, Annango, side 860. 
²⁷  Nguyễn Quang Xỹ, Vũ Văn Kính, op. sitert, Lời Nói đầu (forord) side viii. 
²⁸  Kanagae Nobumitsu, 鐘 ヶ 江信光: 中國 語 辭典 - Zhonguo Yu cidian [Từ điển tiếng Trung Quốc], 大學 書 林, 昭和 四十 七年 [1972], s.612.

MERKNADER:
** Tittelen på seksjoner, fet skrift og utvalgt sepiabilde er satt av Ban Tu Thu - thanhdiavietnamoc.com.
◊ Kilde: Institute of Sino-Nom studies.

FORBUD TU THƯ
03 / 2020