Historien om TU-THUC - Land av lykke - Avsnitt 1
Treff: 2292
LAN BACH LE THAI 1
In Vietnam, når en mann ser en bemerkelsesverdig vakker kvinne, kan han hviske til naboen: «Se på denne fantastiske skjønnheten. Kanskje hun er opprinnelig fra Land of Bliss. »Han viser til historien som ble fortalt for lenge siden av TU-THUC, som en gang var heldig nok til å besøke eventyrlandet eller«Salighetens land»Og la den etterpå.
For mer enn fem århundrer siden, under kong TRAN-THUAN-TONs regjeringstid, var det en ung mandarin ved navn TU-THUC, sjef for Tien-Du-distriktet. Han var en veldig lærd mann og hadde så mange dyrebare bøker at han kunne finne dem så mye læring bortsett fra hvor De velsignede land var, og dette var akkurat det han lengtet mest etter å vite.
Da han var liten gutt fikk han beskjed om at «Salighetens land»Var stedet der Kinesisk keiser DUONG-MINH-HOANG gikk, en natt, da augustmånen var full og hvor folk hadde en ferskenblomfarge og wc-regnbuefargede kjoler, med lange og brede smørvingede ermer. Der borte hadde en evig ungdom og ville bruke tiden sin blant latter, musikk, sanger og dans Keiser DUONG-MINH-HOANG lærte selv fra fairi den fantastiske «Nghe-Thuong»Dans som han på sin hjemkomst lærte Damer i keiserpalasset å danse for ham hver gang han nippet til sin parfyme vin under det gyldne måneskinnet.
TU-THUC drømte om dette landet og ønsket at han kunne besøke det en gang.
En dag passerte TU-THUC ved en gammel pagode som var kjent for sitt strålende pentreetre. Det var under Flower Festival årets Binh-Ti, og pionetreet var i full blomst. En ung pike av strålende skjønnhet og søt ansikt bøyde en gren for å beundre blomstrene og brakk den. Munkene på pagoden tillot henne ikke å gå og bød bøter, men ingen kom til å betale det for å ta henne med hjem. TU-THUC tok sjenerøst av seg brokadekåpen og tilbød den til munkene for å frigjøre henne. Og alle priste sin snille gest.
Noen tid senere, lei av «sirkel av ære og verdslige interesser»Han trakk seg fra sitt kontor for å kunne besøke«blå fjell og smaragdgrønne farvann». Han trakk seg tilbake til Bong-Sønn, et sted var mange vakre kilder og fantastiske huler ble funnet.
Etterfulgt av et barn som bar vin, en gitar og en diktbok, vandret han gjennom skogen der grasiøse grener vev kalesjer mellom trærne. Han krysset de slappe bekkene og besøkte den berømte Rosa fjellden De grønne skyenes huleden Lai-elven, og komponerte vakre vers for å synge sin ville og magiske sjarm.
En dag våknet han tidlig på morgenen og så over havet, fem pastellfargede skyer som glitret og brettet ut i morgenlyset, i form av lotusblomster. Han rodde til stedet og så et flott fjell flyte på sjøen. Han tråkket i land og klatret på de tåldekkede flankene.
Dyp beveget av naturen rundt ham sang han:
I høye taker dirrer tusenvis av reflekterte lys.
Og huleblomstene bukket for å ønske den fornemme gjesten velkommen.
I nærheten av den sprudlende bekken, hvor er urtesamleren?
På den brimming elva er det en ensom båtmann som rodder bort.
Over de stigende og synkende bølgene, over setet bredt, svever tonene til strengegitaren.
Lazily glir båten og kalebassen er full av vin.
Skal vi spørre Vo-Lang, fiskeren,
Hvor er de glinsende ferskentrærne i Land of Bliss?
Men plutselig så han en svart sprekk i steinene, og hørte en merkelig rasling fra innsiden. Han gikk ut i mørket og så et blått lys strømme over de krystallklare steinene, hengende over hodet. I en viss avstand var hulen så smal at han måtte krype med på hender og knær, men snart ble tunnelen høy og bred. Til slutt nådde han et sted der et gyllent lys skinte for å hilse på ham. Bergartene over var like klare som de hvite skyene på den reneste himmel. Luften var frisk og søtduftende som en blåste gjennom en dal med liljer og roser. En fjær så klar som krystall rant nær føttene hans, med gull og sølvfisk som svømte i den. Og de brede lotusbladene som fløt på overflaten skinte av fargene på regnbuer. Selve de glødende hvite eller rosa lotusblomstene så ut som strålende lamper på vannet. En bro av marmor og dyrebare perler, kastet over våren, førte til en fantastisk hage hvor det var skjulte feer som sang de søteste sangene, i melodier så myke og harmoniske at ingen menneskelig stemme kunne matche dem.
En sti strødd med falne kronblad, førte til en blomstrende hage med grenser som dirret under de stjerneklare blomstene. TU-THUC hadde aldri sett så strålende natur før. Fantastiske fugler ble blandet med blomstene og strømmet ut sine mest melodiøse sanger. På det grønne gresset spredt med fargerike kronblad, sto en flokk påfugler og spredte halene ut. Og rundt den unge TU-THUC faller kronbladene ned som myke snøflak.
Plutselig ble han badet igjen av sollyset, det varme og lysende sollyset som lyste på rikelig dekorert marmor- og krystallpalass som stod blant grønnsaker og viftende trær.
En gruppe nydelige unge jomfruer, med glitrende sta i det svarte glatte håret, møtte ham.
« Mange hilsener til den kjekke brudgommen vår », Sa eller om dem.
De forsvant inn i palasset for å kunngjøre at han ankom og kom tilbake for å bøye seg for ham:
« Vær glad for å komme inn, ditt herredømme », Sa de.
Han fulgte dem inn i en storslått sal, dekket vidd silke og brokade, og kom inn i suiter glitrende med gull og sølvdekorasjoner. En sang fløt i lufta, myk og mild som en melodi, og harpene hørtes søtere ut etter hans tilnærming.
En majestetisk og søt utseende dame i en snøhvit silkekjole satt på en rikt utskåret trone og sa til ham:
«Lærte lærde og elsker vakre steder, vet du hva dette stedet er ? Og husker du ikke et møte under et blomstrende pintetre ? "
« Det er sant at jeg har besøkt mange blå fjell og tykt skog », Svarte han høflig,« men aldri hadde jeg drømt om et så vakkert land, verdig de velsignede! Ville det glede den mest edle dame å fortelle meg hvor jeg er nå? »
Damen ga ham et lysende smil og sa:
« Hvordan kunne en mann fra Pink Dust's verden gjenkjenne dette stedet? Du er i en av de 36 hulene i Phi-Lai-fjellet som flyter rundt på det store havet, dukker opp og forsvinner i henhold til vinden. Jeg er Fairy-Queen of the Nam-Nhac Summit, og jeg heter Nguy. Jeg vet at du har en vakker sjel og et edelt hjerte, og det er med den største glede jeg ønsker deg velkommen hit i dag. »
Så ga hun et tegn til jomfruene som alle trakk seg og førte en sjenert og vakker ung pike inn i rommet. TU-THUC våget å se på henne og innså at hun var den unge jomfruen han møtte under pionetreet.
« Her er datteren min Giang-Huong som du reddet en gang », La Fairy-Queen til. «Jeg har aldri glemt din edle og sjenerøse gest, og jeg tillater henne å gifte seg med yol i dag for å betale deg sin takknemlighetsgjeld. »
Det ble forberedt en stor fest og bryllupet ble feiret! i flott pomp.
Deretter fulgte mange velsignede dager midt i latter og lykke i Salighetens land. Været der var ikke varmt eller kaldt, det var bare friskt og fint som i Spring-tid - faktisk var det det Evig vår. I hagene var grenen fylt med blomster, hver og en vakrere enn rosen. Det så ut til at det ikke var noe annet som TU-THUC kunne ønske seg.
... fortsatte i seksjon 2 ...
MERKNADER:
1 : RW PARKES 'Forord introduserer LE THAI BACH LAN og hennes novellebøker: “Mrs. Bach Lan har samlet et interessant utvalg av Vietnamesiske sagn som jeg er glad for å skrive et kort forord for. Disse fortellingene, godt og enkelt oversatt av forfatteren, har betydelig sjarm, som ikke er avledet fra den betydningen de formidler av kjente menneskelige situasjoner kledd i eksotisk kjole. Her, i tropiske omgivelser, har vi trofaste elskere, sjalu koner, uvennlige stemor, ting som så mange vestlige folkehistorier er laget av. En historie er det Cinderella over igjen. Jeg stoler på at denne lille boken vil finne mange lesere og stimulere vennlig interesse i et land hvis dagens problemer dessverre er bedre kjent enn hennes tidligere kultur. Saigon 26. februar 1958».
2 : ... oppdaterer ...
MERKNADER:
◊ Innhold og bilder - Kilde: Vietnamesiske legender - Fru LT. BACH LAN. Kim Lai An Quan-utgivere, Saigon 1958.
◊ Utvalgte separate bilder er satt av Ban Tu Thu - thanhdiavietnamhoc.com.
BAN TU THU
07 / 2020