TEKNIKK FOR DET ANNAMESE FOLKET - Innføring av settet med dokumenter - Del 2
Treff: 708
SUNG NGUYEN MANH
Førsteamanuensis, doktor i historie
Kallenavn: En bagasjehest i universitetsbyen
Pseudonym: Bille
... fortsett ...
2.1 Høyre navn på forfatteren av verket og dets publiseringsskjemaer
2.1.1 Dette er et forskningsarbeid med tittelen: "Annamese-folks teknikk by Henri Oger" bestående av dokumenter samlet på Midland i Nord-Vietnam, særlig i Hanoi i årene 1908-1909.
2.1.2 Hele verket er realisert under to publiseringsformer:
a. Et sett med bøker med tittelen “Generell introduksjon til studiet av Annamese-folks teknikk” (1) - Et essay om materiell liv, kunst og næringer til folket i Annam.
b. Et album som inneholder over 4000 tresnittmalerier, også tittelen “Annamese-teknikken” (2) som Henri Oger kaller: “En leksikon av alle instrumenter, redskaper og alle bevegelser i livet og håndverket til Tonkinese Annamese”.
_________
(1) HENRI OGER - Generell introduksjon til studiet av det annamesiske folketeknikken - Essay on material life, arts and næringer til folket i Annam - Geuthner, bibliotekar og redaktør.
(2) HENRI OGER - Det annamesiske folketeknikken - En leksikon med alle instrumenter, redskaper og alle bevegelser i det tonquinese-annamesiske folks liv og håndverk - Dagblad av fransk Indokina -114 Jules Ferry St. - Hanoi.
Fig.15: Generell introduksjon til studien av ANNAMESE TEKNIK - Et essay om materiale, kunst og næringer til folket i annam av HENRI OGER
2.2 Detaljer om settet med bøker “GENERELL INNLEDNING TIL TEKNIKEN AV DEN ANNAMESE MENNESKEN ”(fig. 15)
2.2.1 Dette er et sett med bøker skrevet på fransk av Oger og utgitt i Paris i 200 eksemplarer. Hver av dem består av 159 sider (Oger hadde gjort en feil i paginering, da det faktisk bare er 156 sider), og 32 illustrasjoner. Blant de 156 sidene handler 79 av dem om arbeidsmetoder, presentasjon, publisering, urfolkshåndverk og aktiviteter i det daglige; 30 håndtere indekser knyttet til generell teknikk, kinesisk teknikk, spill, (fig. 16) og leker, 40 av dem inneholder innholdet og merknadene til hver av platene i albumet og innholdet.
Fig.16: TIGEREN FANGER EN GRIS (Barnas spill å fange grisen).
Barna står i sirkel med en av dem som fungerer som en gris,
en annen som en tiger utenfor
2.2.2 I delen introdusering av urfolks håndverk - en del av hovedinnholdet i boken - har Henri Oger beskrevet en rekke håndverk som lakkarbeid, broderi, perlemorinnlegg, tregravering, papirfremstilling og annet håndverk, betraktet av Oger som stammer fra papir som: parasoll og vifteproduksjon, fargede tegninger, boktrykk. Så behandlet H.Oger en rekke "Urfolk industrier" for eksempel huskonstruksjoner, transport, stoffveving (fig. 17), klær, farging, matindustri, prosessering av ris, produksjon av rispulver, fiske og også tobakkproduksjon ...
Fig.17: VEIE
2.2.3 H.Oger har taklet urfolkshåndverk og har fulgt med på det tekniske feltet. Han har registrert hver handling, hver gest, hver type instrument, og har hatt bemerkninger om materialer, kvalitet, emner, arbeidsforhold, produktforbruk og sammenligning med produkter fra Japan, Kina ... For å oppsummere hadde H.Oger generalisert eksistensen av mange håndverk på den tiden gjennom hans personlige syn som ikke kunne unngå å være noe subjektivt, og som hadde nådd vanlige vurderinger som hadde til hensikt å tjene den franske måten å regjere på. La oss lese noen av følgende beskrivelser:
a. "Mange observatører som har bodd i Annam skriver ofte i dagbøkene sine at: alle bransjer virker nesten fraværende og er ubetydelige i Annam. Og de hevdet ofte at: vi (dvs. franskmennene) burde ikke undervurdere bidragene fra urfolks håndverkere til den økonomiske bevegelsen vi ønsker å spre i dette landet.
b. Oger har observert. ”De vietnamesiske bøndene trenger ikke å leve et hardt liv gjennom året, tvert imot har de ofte lange fritidsdager. I slike fritidsdager vil bøndene samles og arbeide som arbeidstakers laug (fig. 18) og de produserte produktene vil bli det økonomiske tilskuddet som risplantingsarbeidet ikke kunne føre til for dem, spesielt med den typen indokinesisk ris ”.
Fig.18: LAKKEHANDLERS GUILD
c. Hva er en arbeidergilde? I følge H. Oger: "Et laug består av to hovedpunkter: arbeiderne jobber hjemme for en arbeidsgiver, og denne arbeidsgiveren kommer til arbeiderens hus for å samle inn produktene sine".
d. I et annet kapittel har H. Oger skrevet:
“Vietnam er et land som produserer mye maling, og malingen i Nord er spesielt billig. Derfor er alle apparater til daglig bruk dekket med et lag maling, som beskytter dem mot den tøffe temperaturen som gjør at treprodukter raskt blir ødelagt (fig. 19). Malingen som produseres er ikke bare tilstrekkelig for bruk i innlandet, men er også tilgjengelig i mye større mengder for store handelsmenn i Canton å importere til sitt land.
Fig.19: LAKVARER
e. Danner en mening om vietnamesisk lakkvare på det tidspunktet, antar Oger at: “Vietnams lakkeringsteknikk er ikke så delikat og smart som den i Japan. Vietnameserne spredte bare et lag med spesiell kvalitet maling over tre- eller bambusgjenstander, tidligere godt gnidd, og bruker fin leire for å fortette manglene, og selge lakkproduktene til fattige mennesker. Av den grunn hadde gjenstandene som ble dekket av det malingslaget ofte blitt blemme og klissete ”
f. Oger tror på det dekorative emnet og tror at den vietnamesiske lakken bare låner det fra "Kinesisk-vietnamesiske symboler", akkurat som brodereren, "han er på hans sted mange emner importert fra Kina, som han blandet vanskelig". Til slutt mener Oger at den vietnamesiske lakken ikke prøver å lete etter nye dekorative emner "Fra forfedre til etterkommere ga de bare hverandre gjenstander som en ukjent designer hadde realisert i fortiden etter ordre."
I et annet kapittel kan vi se at Oger hadde lagt stor vekt på de forskjellige typene redskaper og bevegelser ...
g. “Broderirammen er en slags enkel redskap. Dette er en rektangulær ramme laget av bambus (fig. 20). Den er plassert på to leiresenger, og silkebiten skal legges i den. Folk strammer silkebiten med små tråder viklet rundt bambusrammen. Når det gjelder broderimønsteret, er det på forhånd tegnet på annamesepapir, en type lett og fint papir. Mønsteret er plassert på et vannrett bambusstativ, og det ene sprer et gjennomsiktig ark rispapir eller et stykke silke. Ved hjelp av en pennebørste overfører brodereren nøyaktig mønsteret på silkebiten. I faktakapittelet som handler om maleren som produserer annamesiske folkemalerier, skal vi (dvs. franskmennene) møte igjen med den dyktige metoden som gjør at man kan reprodusere for alltid ”.
Fig.20: BRODERIERAMMER
h.“Brodererarbeidet (fig. 21) krever mer slit og klag og smidighet enn intelligens. Av den grunn ansetter man ofte unge menn eller kvinner, og til tider barn til å gjøre jobben. Arbeidet som skal utføres er å gjenskape designet med forskjellige fargede tråder. Broderieren sitter foran rammen, med føttene strukket ut under den. Han holder nålen loddrett over silkestykket og trekker stramt i tråden, slik at det ikke blir noen løsne flekker. Dette er middelet for å holde broderiet i god form og holdbart. Rett ved siden av ham er det en lampe, siden han må jobbe dag og natt for å møte de mange ordrene.
Fig.21: EN BRODER
Denne lampen (fig. 22) består av en 2-cent blekkpanne fylt med olje, og har midtpunktet en veke. Den vietnamesiske broderen jobber under dette flimrende lyset som er så røykfylt og stinkende. Av den grunn er det lett å se at vi ikke finner noen gamle mennesker som jobber som broderier - ettersom eldre mennesker vanligvis blir ansatt for å jobbe med annet håndverk av det vietnamesiske folket.
Fig.22: ET LAMP (laget av en blekkpot, pris: 2 cent)
2.3 Når det gjelder albumet “TEKNIK FOR DET ANNAMESE (vietnamesiske) MENNESKET” (Fig.23)
2.3.1 Statistisk arbeid knyttet til skissene og stedene de oppbevares i reserve
a. Dette er et sett med skisser som ifølge vår statistikk består av 4577 folkemalerier (1), 2529 blant dem omhandler menneske og landskap, og 1049 blant disse 2529 maleriene viser kvinners ansikter; som for de gjenværende 2048 maleriene, gjengir de verktøy og produksjonsutstyr.
b. Settet oppbevart på Hanoi nasjonalbibliotek består av 7 bind som ikke er jevnt bundet og bærer kodenummeret HG18 - tidligere ble dette settet oppbevart under kodenummer G5 i Hanoi sentralbibliotek - Dette biblioteket har fått det mikrofilmert i april 1979, under kodenummer SN / 805 med en lengde på 40 meter 70 centimeter.
Fig.23: ANNAMESE (Vietnamesiske) TEKNIKK av HENRI OGER
- En leksikon over alle instrumentene, redskapene og gestene i livet og håndverket til det tonkinese annamesiske folket
Et annet sett oppbevares som arkiv på General Sciences Library i Ho Chi Minh-byen - et bibliotek som opprinnelig var en del av Office of the French Resident Superior's bibliotek - under kodenummer 10511 - dette settet ble mikrofilmert for andre gang i 1975, og bundet i to bind.
Opprinnelig var det samme settet som på den tiden besto av 10 volumer, mikrofilmert av Arkeologiinstituttet under kodenummeret VAPNHY 24. mai 1962 (2) på Alpha Film Enterprise i tidligere Saigon. Imidlertid mangler denne mikrofilmen side 94 og har side 95 i dobbelt (på grunn av en teknisk feil).
c. Det finnes også et merkelig volum på 120 bundne sider, holdt under kodenummeret HE 18a, som er blitt mikrofilmet under kodenummeret SN / 495 med en lengde på 5m5, og som bærer seglingen til Indochina Central Library som man kan se nummer 17924.
- Dette er settet som er arkivert på Hanoi nasjonalbibliotek. Verdt å være oppmerksom på er det faktum at i høyre hjørne av første side, figurerer en dedikasjon av H. Ogers egen håndskrift, og tilegner boka til generalguvernør Albert Sarraut som lyder som følger:
“Respektfullt tilbudt guvernør General Albert Sarraut å betale min takknemlighet for din eksellenskaps vennlige oppmerksomhet overfor forskningsarbeidene mine (3). Vinh-byen, mars…, 1912. Henri Oger ”
d. Vi har ikke sjansen til å finne ut av det fra andre kilder, spesielt i Paris, men i den franske hovedstaden, professor Pierre Huard (4) har hatt bekreftelser som følger:
"Dette arbeidet publisert i Vietnam hadde ikke fulgt noen prosedyrer for innskudd på opphavsrett, derfor ble ikke engang ett eksemplar deponert på Nasjonalbiblioteket i Paris. Men takket være den gode forståelsen fra de vietnamesiske myndighetene (tidligere Saigon), har jeg kopiert en kopi fra hovedkopien under kodenummer 10511 fra biblioteket til Cochinchinese Resident Superior's Office.
"École Française d'Extrême-Orient" har også en kopi takket være hjelp fra Photographies Service-Central Department of Documents vedrører National Center for Scientific Research (CNRS) "
H.Ogers arbeid har vært inngravert i tre og tatt formene til små tresnitt som senere er skrevet ut på storpapir (65x 42 cm); De 700 sidene er ordnet usystematisk og uordnet, hver side inneholder omtrent 6 malerier, noen av dem er nummerert med romerske figurer, ledsaget av legender i kinesiske tegn, men alle er ordnede. Antall publiserte eksemplarer er ekstremt begrenset: bare 15 sett og ett merkelig volum. Hvert sett er bundet i 7, 8 eller 10 fascicles. For tiden eksisterer det bare to sett og ett merkelig volum i Vietnam (5).
2.3.2 Klassifisering av ulike faggrupper (I følge H.Oger)
a. I dette albumet hadde Henri Oger delt emnene i fire hovedgrupper av emner: de tre første er de tre næringene (materielt liv), og den siste er det private og offentlige liv (åndelig liv).
1. Industrien tegner materialer fra naturen.
2. Bransjen som behandler materialene hentet fra naturen.
3. Bransjen som benytter seg av de bearbeidede materialene.
4. Felles og privatliv.
d. Når det gjelder bransjens tegningsmaterialer fra naturen, hadde Oger funnet og samlet 261 skisser (6) og fortsatte å klassifisere dem i 5 mindre grupper, der jordbruket har størst antall skisser, så kom andre domener som transport, høsting og plukking, jakt (fig. 24), fiskefangst.
Fig.24
__________
(1) Vi har eliminert duplikatkopiene og de som viser for bittesmå instrumenter som ikke kunne identifiseres tydelig.
(2) a. Vi har fått vite at Mr. Phan Huy Thúy, en kulturforsker og en tidligere leder av Archaeological Institute, hadde lagt merke til det settet med skisser og sendt mikrofilmen til USA (ca 1972) å ha det utviklet til flere andre eksemplarer. Men ettersom kostnadene var for høye, ble ikke hans intensjon om å sende slike eksemplarer til alle profesjonelle skoler og kunstskoler. Senere hadde Vạn Hạnh University brukt nevnte mikrofilm til å utvikle seg til små bilder å sende til spesialister i inn- og utland. Forsker Nguyễn Đôn hadde vært i kontakt med denne mikrofilmen veldig tidlig.
b. I Paris har velkjente forskere som mr. Hoàng Xuân Hãn, Nguyễn Trần Huân og Pierre Huard sannsynligvis hatt den nevnte mikrofilmen.
(3) A Monsieur le Gouverneur Général Sarraut en hommage respectueux pour le bienveillant intérêt qu'il veut bien apporter à mes études.Vinh le… Mars 1912. Henri Oger.
(4) PIERRE HUARD: En fransk orientalist, medforfatter med orientalisten Maurice Durand av det kjente verket med tittelen “Lære om Vietnam (Connaissance du Vietnam)”, utgitt i 1954 i Hanoi. PIERRE HUARD - Le pionnier de la technologie vietnamienne (Pioneren innen vietnamesisk teknologi) - Henri Oger - BEFEO - TL VII 1970, sider 215,217.
(5) Vi har fått kontakt med disse to settene på to flotte biblioteker: Hanoi National Library (i 1985) og Saigon National Library (i 1962). Dette sistnevnte settet blir fortsatt oppbevart som arkiver på General Sciences Library i Ho Chi Minh-byen (Vi har sett det igjen i 1984).
(6) Disse tallene er oppnådd gjennom vår egen statistikk.
BAN TU THU
11 / 2019