GIA ĐINH - Cochinchina

Treff: 520

MARCEL BERNANOISE1

I. fysisk geografi

SITUASJON

     Provinsen Giadinh [Gia .nh] ligger øst i Cochin-Kina og strekker seg langs elven Saigon [Saigon] i en avstand på rundt 100 kilometer, fra grensen til provinsen Tayninh [Tay Ninh] til bukten Ganh Rai, ved Østsjøen. Byene i Saigon [Saigon] og Cho Lon [Chợ Lớn] som tidligere hørte til provinsen Giadinh [Gia .nh], har blitt skilt fra det siden de ble kommuner. Det overfladiske området i provinsen er snarere enn 180.000 hektar.

    Provinsene som grenser til Giadinh [Gia .nh] er: i nord, provinsen Thudaumot [Thu Đầu Một], i øst, provinsene i Bienhoa [Biên Hoà] og Baria [Bà Rịa]; i sør og vest, provinsene i Gocong [Gò Công], Cho Lon [Chợ Lớn] og Tayninh [Tay Ninh].

II. Administrativ geografi

    I spissen for provinsen (som i alle de andre provinsene i Cochin-Kina) der er hovedadministratoren i provinsen, assistert av en stedfortreder-administrator, som representerer ham når det er nødvendig, under direkte myndighet fra guvernøren i kolonien. Høvdingen for provinsen får hjelp av et høringsråd, kalt provinsens råd, og under de umiddelbare pålegg fra administratoren er de administrative delegatene, sjefene og stedfortredende sjefene for kantonene og ordførerne i distriktene. Provinsen Giadinh [Gia .nh] består av 4 delegasjoner (Govap [Gò Vấp], Thuduc [Thủ Đức], Hocmon [Hốc Môn], Nhabe [Nhà Bè]), 17 kantoner og 166 distrikter.

III. Økonomisk geografi

LANDBRUK

    Territoriet til Giadinh [Gia .nh] er delt inn i to distinkte paits. a) De lavtliggende distriktene omfatter hele deltaet i elven Saigon, som praktisk talt strekker seg fra Saigon [Saigon] til havet. b) De høyt liggende sandstrøkene strekker seg fra Saigon [Saigon] til grensene for provinsene i Tayninh [Tay Ninh] og Bienhoa [Biên Hoà]. Disse to naturlige inndelingene tilsvarer to distinkte landbruksdistrikter etter deres produksjon. De lavtliggende distriktene er hovedsakelig risdyrker. Men distriktene nær sjøen er oversvømmet av brakkvann og dekket med paludale skoger; hovedsakelig mangrover. De høyere distriktene er nesten helt dyrket, bortsett fra den myrrike regionen Cau An Ha [Cầu An Hạ]. Rundt de store byene i Giadinh [Gia .nh], Govap [Gå til Vap], Thuduc [tor Duc] og Hocmon [Hốc Môn], har landet blitt veldig delt opp i små partier, og har oppnådd en stor verdi. Hoveddyrkinga er den av ris, sukkerrør og tobakk. Dyrking av ris avtar år for år, og gjør det mulig for en mer lønnsom plante av sukkerrør og tobakk. Blant sekundærdyrking er markedet for hagearbeid, hvis produkter lett blir avhendet i markedene i Saigon [Saigon] og Cho Lon [Chợ Lớn], frukttrær 'ananas, mais, betel-nøtt, kålpalm, te, kakao, pepper, osv. Til slutt er en av de viktigste kildene til jordbruksformue den ganske viktige heveaen (gummi) plantasjer.

INDUSTRI

    Dette er hovedsakelig representert av de mange elektriske og dampdekoriseringsmaskiner, også av sukkerraffinerier, sagbruk, noen fargestoffer og keramikkverk. Det er dessuten granitt- og laterittbrudd, papirfabrikker og det store destilleriet kl Thuduc [tor Duc], og fiskeindustrien ved kysten.

VEIER OG TRANSPORT

    Provinsen Giadinh [Gia .nh] har et viktig nettverk av veier, totalt over 500 km. av klassifiserte ruter, og over 1200 km. av metalliserte veier eller ikke klassifiserte voll. Landet krysses av en jernbane fra Saigon [Saigon] til Nhatrang [Nha Trang] (Annam [An Nam]), med en elektrisk trikkevei fra Saigon [Saigon] til Govap, og en damp tramway fra Govap til Hocmon, og fra Govap [Gå til Vap] til Laithieu [Lai Thieu] (Thudaumot [Thủ Dầu Một]). Provinsen har også mange biltjenester. Videre er transporten med vann garantert av selskapet "Messageries Fluviales" i Cochin-China, mellom Saigon [Saigon], Cape St. Jacques og Baria [Bà Rịa], ringer kl Et tull [En Thít] og Cangio [Cờn Giờ].

SEVERDIGHETER

    Det er ingenting av spesiell interesse som skal nevnes om dette emnet. Det er bare noen få historiske monumenter som skal besøkes: 1) Det franske minnesmerket ble reist kl Chi Hoa [Chí Hoà], til minne om slaget om det navnet. 2) Graven til underløytnant Lareniere fra den franske marinen, plassert nær Tayninh [Tay Ninh] vei. 3) Graven til biskopen av Adran, reist av keiseren Gia Long [Gia Long], som et vitnesbyrd om from takknemlighet til Monseigneur Pigneau de Bahaine. 4) Pagoden og graven til Le Van Duyet [Lê Văn Duyệt], kalt Great Eunuch, keiserens marskalk og tidligere Annamitt-guvernør i Cochin-Kina (vendt mot rådhuset til Giadinh [Gia Định]). 5) Graven til Le Van Phong [Le Van Phong], bror til Le Van Duyet [Lê Văn Duyệt] (i landsbyen Tan Son Nhut [Tân Sơn Nhứt]). 6) Graven til Vo Tanh [Võ Tánh], også en marskalk av Gia Long [Gia Long] (i landsbyen Phu Nhuan [Phú Nhuận]). 7) Graven til Vo Di Nguy [Võ Di Nguy], ledsager i armene til Gia Long [Gia Long] (i landsbyen Phu Nhuan [Phú Nhuận]).

VI. Historie

    Giadinh [Gia .nh] er navnet som de første Annamittene ga til den delen av landet som elven er igjennom Saigon [Saigon] flyter. Senere keiseren Gia Long [Gia Long] ga offisielt navnet til hele territoriet mellom elvene Saigon og Mekong, og hvorav Saigon var sjefsbyen. Hans etterfølger, Minh Mang [Minh Mạng], da han organiserte Nedre Cochin-Kina, ga samme navn til provinsen som inkluderer dens nåværende provinser Tayninh [Tay Ninh], Cho Lon [Chợ Lớn], Gocong [Gò Công], og en del av provinsen Tanan [Tan An]. Denne provinsen beholdt navnet de første årene av den franske okkupasjonen, men dateres fra 1871 og ble gjenstand for forskjellige territorielle endringer. Redusert omtrent til sin nåværende størrelse, ble provinsen skiftende navngitt med navnet hovedsjef: Superintendance of Saigon [Saigon], og distriktet i Saigon [Saigon]. I 1874 ble hovedkontorene i distriktet overført til Binh Hoa Xa [Bình Hoà Xá], en landsby i utkanten, på venstre bredd av elven 'Avalanche' og er fremdeles på det nåværende tidspunkt provinsens hovedby. Endelig, siden 1889, har betegnelsen på distriktet blitt endret til provinsens. Uten å berøre noen detaljer før franskmennene okkuperte kolonien, kan det sies at provinsens historie Giadinh [Gia .nh] er nært forbundet med historien til Cochin-Kina. Denne omstendigheten forklares av dens georgrafiske situasjon ved elvemunningen Saigon [Saigon].

FORBUD TU THƯ
12 / 2019

MERKNADER:
1: Marcel Georges Bernanoise (1884-1952) - Maler, ble født i Valenciennes - den nordligste regionen i Frankrike. Oppsummering av liv og karriere:
+ 1905-1920: Arbeider i Indokina og har ansvar for oppdrag til guvernøren i Indokina;
+ 1910: Lærer ved Far East School of France;
+ 1913: Studerer urfolkskunst og publiserer en rekke vitenskapelige artikler;
+ 1920: Han kom tilbake til Frankrike og organiserte kunstutstillinger i Nancy (1928), Paris (1929) - landskapsmalerier om Lorraine, Pyreneene, Paris, Midi, Villefranche-sur-mer, Saint-Tropez, Ytalia, samt noen suvenirer fra Fjernøsten;
+ 1922: Publisering av bøker om dekorativ kunst i Tonkin, Indokina;
+ 1925: Vant en storpris på Colonial Exhibition i Marseille, og samarbeidet med arkitekten til Pavillon de l'Indochine for å lage et sett med interiørartikler;
+ 1952: Dør i en alder av 68 år og etterlater et stort antall malerier og fotografier;
+ 2017: Malerverkstedet hans ble vellykket lansert av hans etterkommere.

REFERANSER:
◊ Bestill “LA COCHINCHINE”- Marcel Bernanoise - Hong Duc [Hồng Đức] Forlag, Hanoi, 2018.
◊  wikipedia.org
◊ Fet og kursiverte vietnamesiske ord er lukket inne i anførselstegn - satt av Ban Tu Thu.

SE MER:
◊  KOLON - La Cochinchine - Del 1
◊  KOLON - La Cochinchine - Del 2
◊  SAIGON - La Cochinchine
◊  BIEN HOA - La Cochinchine
◊  THU DAU MOT - La Cochinchine
◊  Cochinkina

(Besøkte 2,383 ganger, 1 besøk i dag)