Detaljer om BOKSET med tittelen "GENEREL INNLEDNING TIL TEKNIKKET FOR ANNAMESE MENNESKER"

Treff: 402

Og så. Professor HUNG, NGUYEN MANH, PhD.

1. Dette er et sett med bøker skrevet i Fransk av OGER og publisert i Paris i 200 eksemplarer. Hver av dem består av 159 sider (OGER hadde gjort en feil i paginering ettersom det faktisk bare er 156 sider), og 32 illustrasjoner. Blant de 156 sidene omhandler 79 av dem arbeidsmetoder, presentasjon, publisering, urfolk håndverk og dagligliv; 30 omhandler indekser relatert til generell teknikk, kinesisk teknikk, spill og leker, 40 av dem inneholder innholdet og merknadene til hver av platene i Album og innholdet.

2. HENRI OGER har beskrevet en del håndverk som lakkarbeid, broderi, perlemorinnlegg, trearvering, papirfremstilling og annet håndverk, betraktet av OGER som stammer fra papir som: parasoll- og viftefremstilling, fargede tegninger, boktrykking. Så behandlet H. OGER en rekke “urfolksnæringer”Som huskonstruksjoner, transport, stoffvev, klær, farging, matindustri, prosessering av ris, produksjon av rispulver, fiske og også tobakkproduksjon ...

3. H. OGER har tatt hensyn til urfolks håndverk og fulgt med på det tekniske feltet. Han har spilt inn hver handling, hver gest, hver type instrument, og har hatt bemerkninger om materialer, kvalitet, emner, arbeidsforhold, produktforbruk og sammenligning med produkter fra Japan, Kina... For å oppsummere, hadde H. OGER generalisert eksistensen av mange håndverk på den tiden gjennom sitt personlige syn som ikke kunne unngå å være noe subjektivt, og hadde nådd vanlige vurderinger som hadde til hensikt å tjene den franske regjeringsmåten. La oss lese noen av følgende beskrivelser:

en. “Mange observatører som har bodd i Annam skriver ofte i dagbøkene sine at: alle bransjer virker nesten fraværende og er ubetydelige i Annam. Og de hevdet ofte at: vi (dvs. franskmennene) burde ikke undervurdere bidragene fra urfolks håndverkere til den økonomiske bevegelsen vi ønsker å spre i dette landet".

b. OGER har observert. “De vietnamesiske bøndene trenger ikke å leve et hardt liv gjennom året, tvert imot har de ofte lange fritidsdager. I slike fritidsdager vil bøndene samles og arbeide som arbeidstakers laug, og de produserte produktene vil bli det økonomiske tilskuddet som risplantingsarbeidet ikke kunne føre til for dem, særlig med typen indokinesisk ris".

c. Hva er en arbeidergilde? I følge H. OGER: “Et laug består av to hovedpunkter: arbeiderne jobber hjemme for en arbeidsgiver, og denne arbeidsgiveren kommer til arbeiderens hus for å samle inn produktene sine".

d. I et annet kapittel har H. OGER skrevet: “Vietnam er et land som produserer mye maling, og malingen i Nord er spesielt billig. Derfor er alle apparater til daglig bruk dekket med et lag maling, som beskytter dem mot den tøffe temperaturen som gjør at treprodukter raskt blir ødelagt. Malingen som produseres er ikke bare tilstrekkelig for bruk i innlandet, men er også tilgjengelig i mye større mengder for store handelsmenn i Canton å importere til sitt land".

e. Ved å danne en mening om vietnamesisk lakkvare på den tiden, antar OGER at: “Vietnams lakkteknikk er ikke så delikat og smart som den av Japan. De vietnamesisk bare spre et lag maling av spesiell kvalitet over tre- eller bambusgjenstander, tidligere godt gnidd, og bruk fin leire for å tette manglene, og selge lakkproduktene til fattige mennesker. Av den grunn hadde gjenstandene som ble dekket av det malingslaget ofte blitt blemme og klistret.

f. OGER mener at den vietnamesiske lakken bare takler det dekorative motivet, "Kinesisk-vietnamesiske symboler"Akkurat som brodereren,"han er på hans sted mange emner importert fra Kina som han blandet vanskelig”. Til slutt mener Oger at den vietnamesiske lakken ikke prøver å lete etter nye dekorative emner “Fra forfedre til etterkommere ga de bare mange emner som en ukjent designer hadde realisert tidligere etter ordre.”. I et annet kapittel kan vi se at OGER hadde lagt stor vekt på de forskjellige typene redskaper og bevegelser ...

g. “Broderirammen er en slags enkel redskap. Dette er en rektangulær ramme laget av bambus. Den er plassert på to leirsenger, og silkestykket blir lagt inn i den. Folk strammer silkestykket med små tråder viklet rundt bambusrammen. Når det gjelder broderimønsteret, er det tegnet på forhånd på annamese-papir, en type lett og fint papir. Mønsteret er plassert på et horisontalt bambusstativ, og en sprer over det et gjennomsiktig ark rispapir eller et stykke silke. Ved hjelp av en pennebørste overfører brodereren nøyaktig mønsteret på stykke silke. I fakta-kapittelet om maleren som produserer annamesiske folkemalerier,dvs. franskmennene) skal møte igjen med den dyktige metoden som gjør at man kan reprodusere for alltid.

h. ”Broderens arbeid krever mer slitasje og felling og fingerferdighet enn intelligens. Av den grunn ansetter man ofte unge menn eller kvinner, og til tider barn til å utføre arbeidet. Arbeidet som skal utføres er å skape design på nytt med forskjellige fargede tråder. Brodereren sitter foran rammen, med føttene strukket ut under den. Han holder nålen loddrett over silkestykke og trekker stramt i tråden slik at det ikke er noen slakk flekker. Dette er virkemidlene for å holde broderiene i god form og varige. Rett ved siden av ham er en lampe, da han må jobbe dag og natt for å møte de mange ordrene.
Denne lampen består av en 2-cent blekkpanne fylt med olje, og har midtveis en veke. Den vietnamesiske broderen jobber under dette flimrende lyset som er så røykfylt og stinkende. Av den grunn er det lett å se at vi ikke finner noen gamle mennesker som jobber som broderier - ettersom eldre mennesker vanligvis blir ansatt for å jobbe med annet håndverk av det vietnamesiske folket.

BAN TU THU
06 / 2020

MERKNADER:
◊ Kilde: Technique of the Annamese People av Henri Oger, 1908-1909. Dr. Nguyen Manh Hung, forsker og kompilator.
◊ Utvalgt bilde er sepiaised av Ban Tu Thu - thanhdiavietnamhoc.com

(Besøkte 1,950 ganger, 1 besøk i dag)